Hvordan vår bagasje påvirker parforhold

Vi har alle følelsesmessige sår og uhensiktsmessige mønstre fra vår første familie. Det påvirker parforholdet i stor grad. Spesielt når våre sår eller mønstre ”kræsjer” med hverandre oppstår de vonde konfliktene.

Veien ut er at hver av dere erkjenner og tar ansvar for egne historiske sår og de overreaksjoner som følger med. Når dere begge anerkjenner og uttrykker egen sårbarhet (grunnfølelsen) i stedet for automatisk å gå til irritasjon og sinne (erstatningsfølelser), starter helbredelsen av deres gamle sår: Dere hjelper hverandre i å helbrede hverandres gamle følelses-sår når dere virkelig møter og tar i mot hverandres sårbarhet -  i erkjennelsen av at det eneste som er bryet vært er det som vi gjør for hverandre.

Våre historier og relasjonsmønstre fra barndommen og vår første familie påvirker i stor grad samspillet i parforholdet på godt og vondt. Gjennom erkjennelser og bevisstgjøring et det mulig å sortere mellom deg selv, avtrykkene fra din historie og din partner.

Selv om de fleste av oss har hatt en oppvekst der våre foreldre har gjort så godt de kunne, har vi alle noen relasjonelle og emosjonelle skader: 

  • "Som konsekvens av å ha fått mye ros for det jeg presterte, men lite kjærlighet for min blotte væren, blir mine prestasjoner en evig driver for å bli anerkjent og elsket. Min partner bør også helst prestere noe overfor meg for at jeg skal føle meg elsket”.
     
  • "I min første familie var fasaden viktig. Det ble lagt lokk på de vanskelige følelsene. I min tilpasning lærte jeg å stenge av mine vanskelige følelser og erstate dem med humor og letthet. Når alvorlige situasjoner oppstår i parforholdet spøker jeg de bort"
     
  • ”Min far var periodevis alkohol misbruker og min oppvekst var preget av uforutsigbarhet. På en kreativ måte utviklet jeg svært gode antenner for stemninger og kommende ”lavtrykk” og ble ekspert på å gjøre meg usynlig. Når min partner i dag utrykker (normal) irritasjon eller sinne blir jeg taus, synker sammen eller forlater rommet. Jeg ønsker for enhver pris å gjøre meg usynlig. Jeg har også utviklet et sterkt kontrollbehov. Uforutsigbarhet gjør meg urolig og utilpasset”.

Din partner vil ha noen av de samme negative egenskapene som dine foreldre. Dette skaper naturlig nok konflikter i parforholdet. Noen ganger vil du til og med (ubevisst) forveksle din partner med en av dine foreldre. Da hverken ser heller hører du din kjære. Det er som om din mor/far som sitter ovefor deg.

Når deres emosjonelle sår ”kræsjer” oppstår de vonde konfliktene mellom dere.  Dere gir hverandre skylden for ubehaget og den psykiske smerten til tross for at det handler om aktivering av gamle sår som oppsto lenge før dere traff hverandre.

Det er akkurat i dette sårbare skjæringspunktet et par kan starte det givende arbeidet med å omforme og helbrede sine sår fra sin historie. Da vil parforholdet få en dypere mening og kjærligheten fordypes.

Dette pararbeidet handler primært om to prosesser:

  1. Hver av dere tar ansvar for å bli kjent med eget ubehag, redsel og overreaksjoner når det oppstår uenighet og krangel mellom dere. Arbeidet starter med en aksept av at du faktisk har disse sårene og overreaksjonene. Deretter handler det om å kjenne igjen forskjellen på den delen av din irritasjon og sinne som er adekvat i forhold til situasjonen, og den delen der du opplever å miste fotfestet og føler meget sterkt ubehag og redsel (overreaksjoner) som ofte kommer til utrykk som sinne/raseri eller en langvarig og  overdøvende taushet.

    I stedet for hoppe over disse grunnfølelsene av redsel/ubehag og flykte til raseri (som er den lettere tilgjengelige sekundær-følelsen), tar du ansvar for dine sår og overreaksjoner ved at du gjenkjenner disse sterke følelsene og din sårbarhet i situasjonen. Det krever mot å bære sin egen smerte uten å legge den over på din partner.                                                                                                                  På denne måten starter du helbredelsen av dine gamle sår.  Du vil alltid ha de med deg, men de gror og betennelsen blir renset ut.  Da kan du leve stadig bedre med arrene som alltid vil være der.
    Det er nyttig å være klar over og akseptere oppveksten slik du husker den uten å idyllisere eller svartmale. Det er imidlertid et poeng å ikke fortape seg i hva som skjedde den gang. Noen ganger kan det til og med virke mot sin hensikt. Hovedfokuset er først og fremst å bevisstgjøre de sterke følelsene og over- reaksjonene som oppstår i dag. 

    Hver av dere må altså legge bort forventningen om at verden og menneskene utenfor deg selv skal ta seg av deg, og i stedet begynne å ta ansvar for dine egne følelses-sår og egen helbredelse. 
  2. I denne sammenheng er det svært viktig at dere er romslig overfor hverandres følelses-sår. At dere virkelig tar i mot og møter den andres sårbarhet.

    Når du virkelig møter din kjæres sårbarhet skjer det en dyptgripende psykologisk helbredelse. For din partner – men også for deg:  Når du møter og aksepterer din partners følelses-sår aksepterer du også dine egne.

    Livets store hemmelighet er jo at det eneste som virkelig betyr noe er det vi gjør for hverandre.

 

Les mer om Det bevisste parforhold her:

 

Ønsker du å lære hvordan deres historier påvirker parforholdet?
Ta gjerne kontakt med oss for en prøvetime


Du rører min barndom

Du rører min barndom, elskede

Du lokker den ut av mørket

som den engang ble jaget inn i

Så skrem meg ikke tilbake nu

 

Der inne hvor jeg alltid satt fast

i en strømvirvel. Selv der løsner

drømmene, trygge på at noen tar imot

Forsiktig, elskede! Du rører min barndom!

 

Stein Mehren